Skrev denne stilen på skolen i dag. Har ikke annet å blogge om, og siden så mange av dere liker lange tekster så why not.
Det er ikke ofte vi sammenligner ordet kommunikasjon med noe vi gjør, hvordan vi ser ut, eller hvilke ansiktsuttrykk vi lager. Vanligvis ville de første tankene rundt dette ordet blitt rettet mot en samtale mellom to eller flere personer. Vi kommuniserer hele tiden, selv uten at vi legger merke til det selv. Bare med et øyekast på en person, lager du deg et førsteinntrykk av hvordan denne personen er. Ut i fra klesstil, hårfrisyre, sminke, væremåte og hele pakka. Personligheten skinner ut gjennom måten du velger å fremstille deg selv på. Med et litt skeptisk ansiktsuttrykk får personen du står og snakker med et inntrykk av at det han/hun sier er tåpelig, uforståelig eller teit. Vi kommuniserer med hele kroppen, enten vi vil eller ikke.
Kropp og klær har veldig mye å si på hvordan folk oppfatter deg som person. Om du trener regelmessig, går rett forbi kebabsjappa, renser huden og tar vare på kroppen. Eller om du sitter med rompa godt planta i sofaen etter jobb, tar deg en velfortjent sjokolade etter en lang dag, stikker innom Statoil og kjøper en hamburger til middag fordi det er den letteste utveien. Er du overvektig glir inntrykket automatisk over på siste oppfatning. Går du helt svart kledd og har en stor lidenskap for nagler og lenker som henger over alt på hele deg, kullsvart hår som dekker 90% av ansiktet og bruker eyeliner selv om du er gutt; blir du mest sannsynlig beskrevet med ordet ''emo''. Du blir kanskje til og med sett på som en badass som skulker skolen og som ikke er redd for å bli tatt for røyking i friminuttene selv om det er ulovlig. Disse oppfatningene trenger ikke være rett i det hele tatt, men dagens samfunn har blitt sånn at det er slike oppfatninger vi får.
Hun har store pupper, langt blondt hår og hun prioriterer å sminke seg fremfor å spise en god frokost om morgningen. Trenger jeg å si mer? ''Bimbo'', ''Dum'', ''Selvopptatt''. Hvordan har det blitt sånn at fordi jenta bruker sminke, har blondt hår og til og med et par med noen skikkelige ballonger planta på brystet; så er hun ''dum''? Atter en gang samfunnet som har slått ned på at slik er det. Sier langt ifra at alle tenker slik, men fra flertallet sin side så blir både den blonde og den svartkledde sett på som beskrivelsene forklarer. Er alle klar over at de sender ut signaler ut ifra hvilke klær de bruker daglig? Uavhengig om det er et miniskjørt som viser halve rumpa eller en slaskete joggebukse med forrige helgs sjokoladeflekker på.
Ansiktsuttrykk er omtrent like farlig som det å bruke ord. Kommer du til en setting der mobbing foregår, kan et blikk såre like mye som kommentaren en av de andre slang rett før. Sitter du og himler med øynene når en av dine medelever står foran klassen og har foredrag, viser det verken respekt eller interesse. Det å se om en person faktisk bryr seg om det du sier til han/hun er en enkel sak. Spørsmålet er om folk faktisk legger merke til selv hvor uinteresserte ansiktsuttrykk de faktisk kan lage. Om himlinga med øynene kommer bevisst eller automatisk. Trenger vel ikke gå spesielt mye inn på hvor faglig interessert du virker hvis du sovner i en time på skolen.
La en gang ut et bilde av meg selv med en falsk piercing i underleppa. Skrev spørsmålet ''Ja eller nei''? under bildet og ventet spent på respons. Selv hadde jeg veldig lyst på piercing der og tenkte ikke over signalene det kunne sende ut, før en jente skrev dette: ''Jeg tok også piercing der, etter at jeg gjorde det fikk jeg stadig skeptiske blikk fra voksne. Som om jeg kunne lese tankene deres oversatte jeg noen av blikkene til ordet ''fysj''. Ber deg tenke deg godt om før du tar hull der, for folk lager seg et inntrykk om at du er litt på kanten.''. Dette er to år siden og jeg har ikke tatt piercing i underleppa til tross for at de fleste svarte ''Ja''. Har fortsatt veldig lyst, men ser at jenta har et poeng. I likhet med tatoveringer får piercinger et ''badass-stempel''. Du forblir ikke ''den lille søte'' etter å ha tatovert en djevel på overarmen og ''Death metal'' på ryggen.
Vi slutter aldri å kommunisere, så kanskje vi heller bare skal begynne å tenke over hvordan vi fremstiller oss selv. Med mindre det er bevisst, selvfølgelig. Noen vil jo bli fremstilt som personen som driter i alt og alle, eller personen som bare tenker på utseende. Noen velger å spille på dette. Bloggere for eksempel. De vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få kommentarfeltet til å eksplodere med fordommer og meninger. Litt ekstra kløft, utfordrende og lettkledde bilder får folk til å fly i taket av frustrasjon. Jenta med extensions, ekstra lag med sminke og store pupper går ut av skolen med toppkarakterer. Hvem skulle trodd det? Noen ser faktisk på akkurat det som helt umulig, men hvem er personen til å si at det er det? Hvem er vi til å definere hvordan ting skal foregå? Hvem er vi til å dømme? Hvem er vi til å stemple at en person ''bare er sånn''? Det går ikke, likevel gjør flertallet det daglig. Den stygge sannheten. Det skal ikke så mye mer til enn et åpent sinn.
