..
Har så vondt i hodet nå at jeg er redd jeg besvimer hvis jeg ikke får roet meg snart. Sitter å tenker på hva faen jeg egentlig vil frem til med å skrive dette innlegget, men må det ut, så må det ut. Jeg vil ikke gå i detaljer når det gjelder noe som helst, men skjønner så klart at folk er nysgjerrige osv. Selv om jeg tror de fleste av dere allerede har skjønt hva som har skjedd. Erlig talt så var jeg på nippen til å skrive et 'jeg slutter å blogge' innlegg i stad. Føler jeg har bygget opp bloggen rundt en annen person. Det var usikkert og dumt av meg, og jeg føler meg helt dust her jeg sitter. Jeg vil ikke høre at ting kommer til å bli bra igjen, samtidig som at det er det eneste jeg vil høre. Føler meg som et utvaska klut. Sidder her i min egen lille damm og har vært på mitt livs lengste svømmetur. Har ikke følt meg så svak på lenge. Snakker sikkert i koder igjen, og er ganske sikker på at jeg ikke har fått med meg halvparten av det jeg skriver selv. Det eneste jeg har spist i dag er en skål med is, sykt orginalt. Beklager for min så veldig lite kreative side i dag. Er helt tom og vet erlig talt ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Rart at jeg skulle ende opp med å skrive et innlegg. 
Kommer ikke til å slette noen innlegg. Jeg kan ikke fjerne minnene, derfor vil jeg heller ikke fortrenge dem. Selv om jeg neppe kommer til å rote rundt i arkivet mitt på en stund. Jeg har jo ment alt jeg har skrevet, jeg har ikke forfalsket smilet jeg har hatt de siste 8 månedene. Gjennom disse 8 månedene så har jeg fått utrolig mange brev fra dere. Dere skriver at vi har vært et forbilde, en inspirasjon og et slags 'håp'. Selv om det ikke funka for oss, så betyr ikke det at det er umulig for andre. Ikke slutt å prøv å få et avstandsforhold til å fungere. Det er verdt det, uansett hva. Hvis det ikke går som planlagt, kan du vertfall trøste deg selv med at du var tøff nok til å prøve! For det er det uheldigvis ikke så mange som er. Lev livet, right? Jeg skal ikke stoppe å leve mitt, selv om det fikk litt av en bråbrems nå.
Av alle de innleggene jeg har skrevet de siste 8 månedene, så kunne jeg ha skrevet dem alle om igjen. Synd jeg ikke får sjansen.


Maria
29.01.2012 kl.22:30
29.01.2012 kl.22:31
I d a C h a r l o t t e ~
29.01.2012 kl.22:32
Synne
29.01.2012 kl.22:32
Mari
29.01.2012 kl.22:32
de føles kanskje ikke forferdelig ut akkurat nå, men når du kommer det utav det vil du føle deg sterkere enn noen gang!
"det er i motbakke det går oppover"
29.01.2012 kl.22:34
karoline
29.01.2012 kl.22:34
Susanne Aa
29.01.2012 kl.22:34
29.01.2012 kl.22:35
29.01.2012 kl.22:35
kristine
29.01.2012 kl.22:35
Cathrine
29.01.2012 kl.22:36
Kristin
29.01.2012 kl.22:36
Merethe
29.01.2012 kl.22:36
Selv har jeg aldri opplevd noe sånt, for jeg er fortsatt sammen med min første kjærlighet, på tross av at det er et avstandsforhold.
Det er antakelig ikke til hjelp i det hele tatt, men alt blir bedre etterhvert. Du må bare huske på alle de som er glade i deg, og alle de som bryr seg om deg. De som virkelig betyr noe er de som stiller opp når du trenger dem.
Jeg kommer fortsatt til å følge bloggen din, for det er deg jeg vil lese om! Du er inspirerende, og det vil du fortsette å være så lenge du er deg selv. Stå på, du kommer deg gjennom dette!
29.01.2012 kl.22:37
Julie E.
29.01.2012 kl.22:37
Marthe
29.01.2012 kl.22:38
idaaa
29.01.2012 kl.22:38
Marita Solheim
29.01.2012 kl.22:38
29.01.2012 kl.22:38
helenesee
29.01.2012 kl.22:41
Anette
29.01.2012 kl.22:41
birgit kristine
29.01.2012 kl.22:43
alt ordne seg for snille jente martine <3
Stine Lau Hansen
29.01.2012 kl.22:46
Albertine
29.01.2012 kl.22:46
29.01.2012 kl.22:50
► e m m a
29.01.2012 kl.22:50
Caroline Marie
29.01.2012 kl.22:53
Rikke Nilsen
29.01.2012 kl.22:55
// STINE NØDSET
29.01.2012 kl.22:56
29.01.2012 kl.23:04
marita kristensen
29.01.2012 kl.23:11
Det å sette seg i din situasjon mens jeg skriver denne kommentaren er nesten vondt, fordi jeg vet at du ikke har det noe bra og det er ingen av oss som kan si noe som kan gjøre ting bra, men vår støtte kan kanskje gjøre ting litt bedre for deg. Det er vondt å se og lese at du har det vondt.
Noen tips kan være:
- Ikke vær alene, vær med venner og familien for å slippe å føle deg alene og ensom
- Jeg vet du liker musikk, og da kan du finne musikken som du liker og bare høre på den!
- Ikke bry deg så mye om bloggen disse tunge dager, bry deg om deg selv. Om du ikke føler for å blogge er det greit!
Du er god og fortjener det beste! <3
thriving
29.01.2012 kl.23:12
Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan du har det nå, og hvor trist du er inni deg, men du kommer over det en dag, Martine! Du må bare holde motet oppe, og ikke gi opp! :-) du fortjener å være glad og lykkelig! Bare stå på videre :-) du kommer deg igjennom det <3 både venner, familie og tusenvis av blogglesere er her for deg og støtter deg igjennom det! :)
Anniken
29.01.2012 kl.23:17
Eli :)
29.01.2012 kl.23:21
Malene
29.01.2012 kl.23:22
det er ikke lett, men du kommer deg igjennom det! ta tiden til hjelp.
29.01.2012 kl.23:25
veronika
29.01.2012 kl.23:25
ANDROMEDA
29.01.2012 kl.23:26
Aldri kom over det. Det er det eneste som funker.
Tenk på det dag & natt. natt & dag.
Lær deg å bli kjent med smerten, og virkelig føle den. Ikke prøv å utestenge den.
Den dag du er vandt til å ha det vondt, er den dagen du har modnet nok til å gå ut i verden.
Verden er ond. Det vil du oppleve. Ikke la deg stanse nå.
Mailen Lorentsen
29.01.2012 kl.23:26
Anna
29.01.2012 kl.23:26
Anonym
29.01.2012 kl.23:26
Sandra
29.01.2012 kl.23:27
Det jeg gjør (prøver hvertfall) er å være med venner, trene, øvelseskjøre, ta sol, se på filmer. Holde meg selv opptatt, selv om det er vanskelig i starten :/
Krysser fingrene for at alt ordner seg mellom dere, på en eller annen måte. Du er rå, Martine! Håper du vet hvor mange du inspirerer hver dag <3
sophia Wedege
29.01.2012 kl.23:31
photoah - kommenterer tilbake!
29.01.2012 kl.23:43
Martine - Mitt liv
29.01.2012 kl.23:45
johanne
30.01.2012 kl.00:17
ida
30.01.2012 kl.00:48
Mira
30.01.2012 kl.07:20
Sårer virkelig å lese.
Du er en utrolig person, Martine.
Han er en idiot som slo opp.
Du holder ut, du finner prinsen.
Ida Mari :-)
30.01.2012 kl.07:36
BliX
30.01.2012 kl.08:50
Sandra Jakobsen
30.01.2012 kl.09:29
Du er ei sterk jente, Martine. Jeg har virkelig troen på at dette blir å gå bra. Du er pen, fantastisk, har humor og har det flotteste smilet. Ønsker deg all lykke <3
Cathrine N.
30.01.2012 kl.09:42
Cathrine N.
30.01.2012 kl.09:44
christiane
30.01.2012 kl.11:02
ingrid
30.01.2012 kl.11:03
Hanne
30.01.2012 kl.11:10
Husk at me e her uansett !
Ungdomsperioden - En blogg for ungdommer
30.01.2012 kl.12:34
Kristine Larsen
30.01.2012 kl.12:49
Ta vare på dæ sjøl. Best wishes.
Mailo
30.01.2012 kl.12:50
bendidos
30.01.2012 kl.13:23
Martine Rødland Egeland
30.01.2012 kl.13:27
✟ Lilliaaaan
30.01.2012 kl.13:45
30.01.2012 kl.14:27
Og om du ikke tror det, så kan jeg si sikkert at du kommer til å finne en mye bedre! :)
mausetine
30.01.2012 kl.14:43
jeg har fortsatt ikke kommet over Oddne, og nå er det 5 måneder siden det ble slutt. når noe sånt skjer føles det som en evighet.. venter bare på at dagen "det skal bli bra" skal komme. jeg vet akkurat hvordan du har det! :(
vær sterk! det ordner seg jo til slutt :)
Christina
30.01.2012 kl.15:21
Har ikke vært der selv, men en dag kommer du over det. Det kan fortsatt være håp for dere to, uansett hva som skjedde ! Kjærsten min og jeg bor 9 timer fra hverandre, og i dag har vi vært sammen i ett år, og vi fikk uheldigvis ikke møtt hverandre i denne månden, heller. Over en månde siden han var her nå, og på onsdag har han bursdag ! Vurderer å sende meg selv i posten, men det funker vel ikke.
Vi har hatt en del opp og ned vi også, mange ganger det var på nippet til vi slo opp, men vi er fortsatt sammen, noe jeg er utrolig glad for. Han kinda reddet meg, jeg holdt på å få spiseforstyrrelser, kutta meg nesten hver dag, og nå har jeg ikke gjort det i det hele tatt på det året vi har vært sammen, noe jeg virkelig elsker ham for! Hadde antageligvis ikke vært her nå, hvis det ikke hadde vært for han. Menja, du kommer sikkert ikke til å lese dette uansett, men spis så mye is du orker du, vennen! Var det han som slo opp, har han virkelig ikke peiling. Kjenner deg ikke, men herlig er du fordetom !
Du kommer til å finne noen som er mye bedre, for med din humor og ditt utseende kunne du sikkert fått alle du peker på! Livet har oppturer og nedturer, men det går framover uansett !
Du kommer sterkere ut av det! Digger deg !
Celine
30.01.2012 kl.15:25
Elsebeth Maria Hansen
30.01.2012 kl.16:13
har avstandsforhold selv, er kanskje litt ung, men har ivertfall funnet min kjærlighet!
føler med deg, vet hvor hardt det er:/
vilde
30.01.2012 kl.16:23
30.01.2012 kl.16:36
rakel
30.01.2012 kl.16:42
Irmelin
30.01.2012 kl.16:49
Tida nå virker sikkert som eit ukjent minne, men eg personlig var i eit forhold som varte i omtrent eit halv år, og hadde det minst like herlig som eg har fått inntrykk av det dåke hadde det. Det kan egentlig ikkje heilt samanlignast med ditt forhold eller ditt tidligare forhold da (sorry for eg trykker det litt inn). Fordi eg er jo en del år yngre og det var ikkje avstandsforhold, men still.. I mitt forhold var det eg som slo opp, eg hadde tenkt på å slå opp med han i kanskje 1 hel måned. Det bare satt i tankane mine dag ut og dag inn. For eg visste ikkje heilt om eg ville slå opp eller ikkje. Eg prøvde liksom å finne ut av kva eg ikkje kom til å angre på, noke som ikkje var så særlig lett. I vertfall når eg slo opp med han, hadde eg det veldig tungt og i de første dagene etterpå var det eit mareritt. Han var veldig lei seg og, så det gjorde at eg fekk dårleg samvittighet + at eg var fremdeles veldig usikker. Ettersom vekene gjekk, blei det bedre og eg prøvde å heller glømme det enn å tenke på korleis vi kunne ha hatt det sammen. Nå er det faktisk eit halv år sida vi slo opp og eg angrer ikkje. Så det er bra.
Bedre å slå opp enn å vurdere om eg skal slå opp i evig lang tid! Følte meg egentlig mykje bedre etterpå, men eg angrer ikkje i det hele tatt på at vi var sammen.
Sjølv om du kanskje tenker at det ikkje kjem til å gå bedre og at du berre har negative tanker nå er jo ikkje heilt uvanleg. Etter eit slikt brudd, vil det selvfølgelig ta lang tid å komme seg i gjennom, men det blir jo bedre. Vertfall etter ein stund. Kanskje det som hjelper er å snakke med venner eller å berre høre på musikk å stenge alle andre ute er jo ditt valg. Ingen kan tvinge deg til å snakke om det og vertfall ikkje skrive om det på bloggen, om du ikkje vil det. Så lykke til vidare. Håper det går bra til slutt!
Var ikkje meiningen å komme med en så lang/ klein kommentar, men kanskje det hjelper litt med å komme deg vidare.
Elsker forresten bloggen din! Du blogger om de mest randome ting til de mest seriøse. Veldig fine bilder du tar også!
Ha en fin dag! :-)
isabel
30.01.2012 kl.17:17
-Alt vil gå så fint!
♥ Eva
30.01.2012 kl.17:24
Caroline
30.01.2012 kl.17:30
sara
30.01.2012 kl.17:31
Audhild Skoglund
30.01.2012 kl.17:34
Signe
30.01.2012 kl.17:55
SARA VINTLAND
30.01.2012 kl.18:02
Malene D.
30.01.2012 kl.18:22
Syns du e tøff som skrive sånn ett innlegg, får det tege masse mot a ein person å skriva d! Du e goe!
Maren
30.01.2012 kl.21:49
kathrina
31.01.2012 kl.08:50
jeg ha en gutt som bor mer enn 12 tima fra meg :/
og det er virkelig trist, ting går så bra.
at jeg måtte gjøre det slutt siden det er så langt fra hverandre.
og jeg ville ikke at han skulle tenke mye, men egentlig så bryr jeg mye mer om ham enn alle andre..
akkurat nå så angre jeg på det jeg har gjort, men jeg vet selv at begge savner fortsatt hverandre..
jeg vedde 100 % på at han sondre kommer til å savne deg en dag og at han vil angre det han har gjort!
celine
01.02.2012 kl.20:46
Annika Andersen
18.02.2012 kl.18:02
AnneMarenMyhrvold
21.02.2012 kl.11:09
23.02.2012 kl.15:19
Martine, du virker som en utrolig sterk og herlig jente! Den gutten har gitt slipp på en fantastisk jente, og det er hans tap. Jeg vet så utrolig godt at du vil ikke høre at det går bra til slutt, du vil ikke høre hvor idiot han er for å ha gitt slipp på deg. Jeg skjønner hvordan du har det, jeg skjønner det så altfor godt! Men jeg må bare få sagt at du kommer til å komme ut av dette mye sterkere, og du til slutt kommer du til å se tilbake på disse minnene og bare være glad du fikk oppleve det. "Don't cry because it's over, smile because it happend"
Tiden fremover kommer nok til å være vanskelig for deg, men du må huske på at du har lov å være lei deg, du har lov å grine og du har lov å være sint. Ikke hold alt inni deg, ikke lat som om alt er bra, for det gjør det så utrolig mye verre til slutt! Jeg vet at du kommer til å klare deg helt fint, alt er kanskje jævelig nå og fremover, men det blir bedre:) ønsker deg virkelig alt godt!